Føderal politi begrenser asylprosedyren: Hvem er utelatt?

Føderal politi begrenser asylprosedyren: Hvem er utelatt?

10. mai 2025, føderalt politi strammet sin avvisningspraksis ved german-grensene. Denne avgjørelsen gjelder spesielt asyl- og beskyttelsessøkere. I henhold til de nye forskriftene blir disse menneskene avvist i de fleste tilfeller, med mindre de er gravide, syke mennesker eller enslige mindreårige. Disse kravene er bindende for de føderale politifolkene basert på en instruksjon fra den føderale innenriksministeren.

Andreas Roßkopf, styreleder for politiets union (BNP) for det føderale politiet, kommenterte det nye regelverket. Han understreker at ansvaret for disse tiltakene klart skyldes det føderale departementet. Heiko Teggatz, en representant for den tyske politiforbundet (DPOLG), bekrefter at slike avslag nå er regelen og ikke bare blir brukt under spesielle omstendigheter.

Juridisk kontekst av avslag

Det føderale politiet utfører disse avslagene til en rettslig avgjørelse blir tatt. Denne strategien er i motsetning til uttalelsene fra kansler Friedrich Merz, som beskriver kontrollforløpet i likhet med dem under European Football Championship. Ingen asylsøkere ble avvist i løpet av denne tiden fordi dette ville ha brutt EU -loven. Slike tiltak og deres juridiske stiftelser reiser spørsmål om hvordan de dekker den tyske asylloven, som er forankret i artikkel 16A i grunnloven.

Asyllov i Tyskland beskytter menneskeverd, liv og grunnleggende menneskerettigheter. Politisk forfulgte personer som ville bli suspendert for å vende tilbake til hjemlandet til hjemlandet, kan ha rett til asyl. Dette inkluderer også forfølgelse på grunn av deres rase, nasjonalitet, politisk tro eller religion. Imidlertid utelukker de spesifikke betingelsene for anerkjennelse av asyltillatelser allerede innreise fra sikre tredjeland, som inkluderer alle EUs medlemsland samt Norge og Sveits.

Episoder for flyktninger og asylsøkere

avslagene som nå er introdusert, har vidtrekkende effekter. Det er betydelige bekymringer for at asylsøkere som ikke er blant de spesielle gruppene som er i nød, ikke får den hjelpen som kreves i Tyskland. Teggatz understreker at ansvar for politiets handlinger også ligger i departementet. En frykt for ytterligere stramming av asylpraksis vil være høy, uten å ta hensyn til de individuelle omstendighetene til de berørte.

I tillegg er det viktig å merke seg at nødsituasjoner som fattigdom eller krig i opprinnelseslandene ikke automatisk blir anerkjent som grunner til å gi asyl. Forvirringen og usikkerheten som forårsaker disse nye reglene, kan ytterligere stramme den allerede anspente situasjonen for mange berørte mennesker. Den fremtidige håndteringen av disse nye retningslinjene vil møte nye utfordringer for både de berørte menneskene og politifolkene.