Databeskyttelse eller pressefrihet: Hvor er balansen i rapportering?

Databeskyttelse eller pressefrihet: Hvor er balansen i rapportering?

Den 25. April 2025 er det tyske medielandskapet preget av debatten om databeskyttelse og pressens frihet. Spesielt introduksjonen av Pur-Abos, som er tilgjengelige på plattformer som der Spiegel og The Time reiser spørsmål. Disse innholdene gjør det mulig å gjøre det på nybilder som kommer til å få det til å få det til å få det til å komme til å spore. år, ikke minst på grunn av nye tolkninger av den generelle databeskyttelsesforordningen (GDPR)

Matthias Eberl, journalist og databeskyttelsesansvarlig, forklarer i bloggen sin at forskriftene til GDPR bare tillater atferdsbasert reklame med frivillig samtykke fra brukerne. I henhold til de nye kravene kan utgivere be om omtrentlig verdi av annonseinntektene fra brukerne sine. Association of Newspaper Publishers (BDZV) ser inntektsgenerering ved betalingsinnhold som en selvfølge. Dette fører til en merkbar splittelse mellom brukere som leter etter databeskyttelsesrettigheter, og de som ønsker å få tilgang til gratis innhold.

Databeskyttelse og sporing

PUR -modellene tilbyr et valg: Enten brukerne tar den trygge veien, drar nytte av databeskyttelse og annonseringsfrihet, eller de velger gratis bruk, som ofte er forbundet med omfattende sporing. Plattformer som Spiegel har lovet å tilby en annonsefri opplevelse, men fortsetter å bruke sporing av tredje -partitilbudere som Bing, Facebook og Google. Data for retargeting sendes også til Facebook, som reiser spørsmål om GDPR -konformitet.

Nettstedene inviterer deg raskt og tilbyr en distraksjonsfri brukeropplevelse, men sidevisninger rapporteres ofte til datametoder som ioam.de for måling av rekkevidde. Bruken av Adobe Analytics for kundesporing og oppretting av atferdsprofiler vekker også bekymringer, siden en permanent abonnements -ID sendes til Adobe -serveren, som muliggjør komplett dataprofil. Tid, derimot, bruker Google Analytics og MAPP for å analysere intern bruk, noe som også anses som problematisk.

pressenes frihet i strekkområdet

Journalistisk aktivitet, som er beskyttet av frihetens frihet, er ikke underlagt ekstern kontroll ved statlig tilsynsoppsyn. Det er en bemerkelsesverdig spenning mellom databeskyttelse og pressefrihet. Artikkel 85 i GDPR krever endelig en balanse mellom disse to aspektene. Det er derfor viktig for medieselskaper å følge bindende retningslinjer som er definert av det tyske pressestyret i pressekoden.

Som en del av disse retningslinjene vektlegges beskyttelsen av personlige rettigheter og redaksjonell databeskyttelse. Daglig journalistisk arbeid krever en høy grad av ansvar. Klager om mulige brudd kan sendes til det tyske pressestyret, som kan bestille passende tiltak når de ikke blir observert.

Til slutt kan det sees at diskusjonen om PUR -abonnement og databeskyttelse ikke bare er et teknisk problem, men også et etisk dilemma i den moderne medieverdenen. Det er avgjørende for eksperter og forbrukere å kritisk vurdere denne utviklingen og fremme aktiv deltakelse for et ansvarlig mediemiljø.