Fokuset på oppstandelsen: tro eller skepsis i den moderne verden?

Fokuset på oppstandelsen: tro eller skepsis i den moderne verden?
I dagens verden, når den sosiale relevansen av religiøs tro ofte blir stilt spørsmål, blir diskusjonen om oppstandelse i kristendommen viktigere. Ved å bruke eksemplet på påske, den sentrale festivalen for kristen tro, blir det klart at håp om transformasjon ikke lenger har den gjennomtrengende kraften som den en gang hadde. Som rapportering, mange rista til Christ motrollen. formet av Friedrich Nietzsche. Denne skepsisen er dypt forankret i en sekulariseringsprosess som har ført til troen på oppstandelsen har blitt sosialt nesten usynlig.
Disciplens opplevelser: Inside at den virkelige oppstandelsen av Jesus -opplevelser fremstår langt og immateriell i denne moderne, sekulære verden. De første vitnene til oppstandelsen ble rystet og redd, noe som illustrerer nyheten og den uventede dybden av opplevelsen. Likevel forblir oppstandelsen ikke bare et individuelt løfte; Det var opprinnelig relevant for samfunnet og ble aktivt gjort av disiplene: senere og senere Paulus i offentligheten. Dette håpet er i motsetning til dagens skepsis, som, som denkstraeme.de , er også avhengig av sekularisering.
Visningen av sekularisering og tro
Charles Taylor beskriver dagens alder som sekulær, der troen på Gud ikke er det eneste alternativet, men en av mange . På denne bakgrunn blir spørsmålet reist om avstanden til oppstandelse skyldes vantro, men snarere til berettiget skepsis. Denne skepsisen kan tolkes som svar på utfordringene med sekularisering, som beskriver tapet av religiøse innfødte.
Sekulariseringsteorien anses ofte for grovt og delt inn i underteorier som omhandler privatisering, rasjonalisering og sosial differensiering. Det er fortsatt uklart om religion fortsetter å spille en rolle i det sosiale livet eller blir til mindre viktige former. Disse forholdene skaper et rammeverk der det eksisterer religiøse og ikke-religiøse livsområder, som ikke gjelder for alle selskaper.
Religiøs relevans i den moderne verden
Modern Society, som er preget av en rekke religiøse og sekulære alternativer, gjenspeiler også skjørheten i grensene mellom disse livsstilene. Mens sekulariteten kan forstås som et konkurrerende sett med mekanismer for religion, klargjør kritikere som Talal Asad at oppfatningen av den sekulære offentligheten også bør stilles opp som et nøytralt rom https:/www.bpb.de/shop/zeitschratzen/wwww3. Sekulariseringsprosessen betyr derfor ikke nødvendigvis marginaliseringen av religion, men snarere dens regulering.
Et interessant aspekt i denne diskusjonen er den politiske rammenes rolle i forhold til tro. Påvirkningen av religiøse tradisjoner fra middelalderen, som ble devaluert i moderne statsdannelse, viser hvor mye religion og stat som er forbundet. I postakulære stater blir religion ofte ikke lenger ansett for å være spesielt relevant for den sosiale strukturen, noe som reiser spørsmålet om hvordan troen på oppstandelse kan integrere seg i en slik virkelighet.
Totalt sett står vi overfor utfordringen med å gjeninnføre opplevelsene og troen på oppstandelsen i en stadig mer kompleks og mangfoldig verden. Det gjenstår å håpe at diskusjonen om viktigheten av tro og skepsis, som formulert i sammenheng med påske, fører til ny innsikt og dypere sosial refleksjon.
Details | |
---|---|
Quellen |