Revolusjon i kampen mot epilepsi: Ki dekrypterer minnet vårt!
Revolusjon i kampen mot epilepsi: Ki dekrypterer minnet vårt!
Et tverrfaglig forskerteam ledet av prof. Florian Mormann fra klinikken for epileptologi ved University Hospital Bonn (UKB) har for tiden å gjøre med minneprosessene i den menneskelige hjernen. Denne studien bruker innovative teknikker for å bedre forstå de komplekse mekanismene for minnedannelse. Som en del av undersøkelsen brukes elektroder, som normalt implanteres for å behandle vanskelig å behandle epilepsi for å registrere neuronal aktivitet. Teamet var i stand til å få innsikt i hvordan hjernen lagrer ordren på bilder.
Deltakerne, alle personer med epilepsi, gjennomførte et notat. I mellomtiden ble aktiviteten til nevronene hennes nøye overvåket. Resultatene var overraskende og motsatte klassiske teorier: cellesponsene i hjernen samsvarer ikke med sekvensen til bildene som ble presentert. Dr. Stefanie Lieben, første forfatter av studien, kommenterte kunnskapen og la vekt på at dette nye perspektivet på minnet utfordrer tidligere forskning.
tverrfaglig samarbeid og AI -bruk
Et viktig aspekt av studien er et nært samarbeid med Matthijs Pals og Jakob Macke fra "maskinlæring" fra University of Tübingen. Sammen bruker de metoder for kunstig intelligens for å simulere et nevralt nettverk som viser lignende aktivitetsmønstre som den menneskelige hjernen. Denne tilnærmingen har potensial til å avdekke alternative mekanismer til minne om sekvenser. Interaksjonen mellom bildepresentasjoner, hjernevibrasjoner og cellesignaler kan gi ny innsikt i hjernens minnefunksjon.
Kombinasjonen av nevrale poster og AI skaper dermed nye muligheter for å forske på komplekse hjernefunksjoner. Dette er spesielt relevant, siden i følge srofs.
Digitale modeller og deres potensialer
I Sveits lever rundt 80 000 mennesker med epilepsi, og mange av dem er avhengige av kirurgiske inngrep for å fjerne den epileptogene komfyren i hjernen. Imidlertid krever denne prosedyren presis lokalisering av ovnen, som støttes av forskjellige datakilder. Bruken av MR -er med høy oppløsning og hjernestrømopptak er nødvendig, siden nåværende metoder bare kan identifisere opprinnelsen til epileptogene aktiviteter riktig hos omtrent 60% av pasientene.
Forskere som Viktor Jirsa fra Université d’Aix-Marseille utvikler derfor stadig mer personaliserte hjernemodeller som fungerer som digitale tvillinger. Disse matematiske representasjonene av en individuell hjerne er basert på spesifikke pasientdata og bruker algoritmer for å simulere funksjonen og nettverk av hjernen. Lukas Imbach fra det sveitsiske epilepsisenteret ser et stort potensial i disse modellene, spesielt for operativ planlegging. En klinisk studie som har kjørt i 13 epilepsisentre i Frankrike siden 2019 tester disse nye teknikkene med nesten 400 deltakere. De første resultatene forventes ved slutten av 2024.
Totalt sett illustrerer forskningen til prof. Mormann og andre de forskjellige utfordringene og mulighetene innen epilepsiforskning. Ved å kombinere innovative teknologier og tverrfaglige tilnærminger, kan nytt håp for berørte pasienter utvikles.
| Details | |
|---|---|
| Quellen | |
Kommentare (0)