Arbeidsmarkedet under press: Økning i arbeidsledighet i Borken og Coesfeld

Arbeidsmarkedet under press: Økning i arbeidsledighet i Borken og Coesfeld

På en årlig pressekonferanse i AHAUS rapporterte Rolf Heiber, administrerende direktør for arbeidsbyrået Coesfeld, om den nåværende arbeidsmarkedssituasjonen i Borken og Coesfeld -distriktene. De siste dataene viser at arbeidsledigheten har økt i distriktet, mens antallet ansatte underlagt trygd har nådd et rekordnivå. I 2024 ble rundt 235 000 ansatte underlagt trygde bidrag registrert i de to kretsene, noe som ikke er en betydelig endring sammenlignet med året før. Spesielt bemerkelsesverdig er økningen i kvinner og utenlandske ansatte, men mangel på unge mennesker fra aldersgruppen under 25 år og middelaldergruppene blir observert.

Tallene viser i detalj at antall ansatte underlagt trygde bidrag er 158.957 i distriktet Borken, noe som tilsvarer en nedgang på 0,3 prosent. I kontrast har Coesfeld -distriktet en økning på 0,7 prosent til 76.024 ansatte underlagt trygdebidrag. Arbeidsledigheten i hele byrådistriktet steg til 4,4 prosent sammenlignet med 4,0 prosent året før. Rundt 15.400 mennesker er for tiden registrert som arbeidsledige, noe som tilsvarer en økning på 12,8 prosent siden året før. I distriktet Borken er 10.392 arbeidsledige registrert, noe som tilsvarer en økning på 11,2 prosent, mens i Coesfeld -distriktet har antallet arbeidsledige steget til 5.053 (pluss 16,1 prosent).

Ulike utviklinger i sirklene

Arbeidsmarkedssituasjonen i Borken og Coesfeld viser forskjellig dynamikk. Antall åpne stillinger var rundt 8000 i 2024, noe som tilsvarer en nedgang på 8,3 prosent sammenlignet med 2023. Et viktig poeng er den høye andelen av arbeidsledige, som ligger på et hjelpernivå - omtrent 44 prosent. Samtidig leter 62 prosent av de rapporterte organene etter spesialister, noe som indikerer et gap mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet.

hinder og utfordringer

Til tross for de positive tilnærmingene, er det utfordringer med integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet. Rolf Heiber understreker de byråkratiske hindringene og de nødvendige språkkursene som gjør det vanskelig å delta på ukrainere. Han appellerer derfor til en raskere prosedyre i integrasjonsfinansiering og forbedret språkstøtte for å imøtekomme behovene til arbeidsmarkedet og for å gi flyktninger muligheten til å bygge et nytt liv.

Et syn på 2025 viser at det fremdeles er jobber til tross for de eksisterende utfordringene. Forbedring og justeringer av trenings- og integrasjonssystemet kan være viktige trinn for å stabilisere og optimalisere arbeidsmarkedssituasjonen i regionen.