Ytringsfrihet i fare: Steinhöfel advarer om sensur gjennom politikk!
Ytringsfrihet i fare: Steinhöfel advarer om sensur gjennom politikk!
11. januar 2025 publiserte Joachim Steinhöfel, en kjent medieadvokat og talsmann for ytringsfrihet på internett, et åpent brev til Mark Zuckerberg, administrerende direktør i Meta. I sitt brev etterlyser Steinhöfel samarbeidet mellom Meta og den faktiske testeren Correctiv, som støttes av staten. Advokaten, som over 100 søksmål mot Meta Platforms Ireland Ltd. har sendt inn, praksisene til de så -kalt faktasjekker ser som problematisk. Han kritiserer spesielt de gjentatte uberettigede slettingene av innhold, som han anser som ulovlig. I det siste har Steinhöfel allerede vunnet det første påbudet mot Facebook -sletting og vunnet mer enn 90% av prosedyrene hans mot Meta.
Hans siste verk, boken "The Digital Patronage", ble en bestselger i Tyskland i 2024. Han understreker presset til å handle mot statssensur og ser ytringsfrihet ved europeiske lover som Digital Services Act (DSA) stadig mer truet. Denne vurderingen er ikke grunnløs fordi DSA krever spesielle krav til online plattformer, men også gir tett samarbeid med fakta for å minimere systemiske risikoer som spredning av desinformasjon, for eksempel Tyskland.
Steinhöfel skarp kritikk av den nåværende politiske og mediedatt i Tyskland. Spesielt er han rettet mot økonomiminister Robert Habeck, hvis krav om åpenhet i sosiale medier og kriminalisering av uløste meninger han beskriver som "totalitær". Medieadvokaten advarer om at artikkel 5 i grunnloven, som beskytter ytringsfriheten, er alvorlig truet. Han observerer en tendens til å klassifisere kritiske uttalelser som "hat og agitasjon" og dermed legitimerer deres påtale av representanter for alle etablerte partier som De Grønne og SPD. Hans synspunkt understøttes av forskjellige eksempler, inkludert krav fra politikere som Lisa Paus og Nancy Faeser, og krever målrettet forfølgelse av kritiske stemmer. I den aktuelle debatten ser han et farlig skifte i de verbale grensene, noe som kan føre til en stor risiko for de grunnleggende demokratiske verdiene. Steinhöfel refererer også til de problematiske effektene som oppstår fra lover som nettverksloven og den demokratiske promoteringsloven. Han anser dette for å angripe og motsi ytringsfriheten. Han uttrykker også bekymring for inngripen fra Habeck mot Elon Musk, som han klassifiserer som problematisk for å forstå demokratiet. I sammenheng med et aktuelt argument blir denne intervensjonen tolket som et tegn på at politikk blir stadig mer involvert i digital meningsdannelse. Politiske uttalelser og samfunnskritikk
I “Berliner Zeitung” uttrykker angrep på ytringsfriheten
I sin konklusjon krever Steinhöfel ikke bare en omstilling av politikk med hensyn til dannelse av digital meningsdannelse, men også en kritisk undersøkelse av de mange fasettene i meningspresset. Argumentet i offentlig debatt skal ikke utelukkende dikteres av regjeringens krav, slik at innbyggernes grunnleggende rettigheter ikke blir undergravet.
| Details | |
|---|---|
| Quellen | |