Klöckner krever: Kirken skal sette pastoral omsorg om politikk!

Klöckner krever: Kirken skal sette pastoral omsorg om politikk!

Jutta Klöckner, den nye Bundsted -presidenten, påpekte kirkens rolle i samfunnet under hennes tale på det konstituerende møtet i den nye Forbundsdagen 23. April 2025. I et intervju med "Bild Am Sonntag" uttrykte hun skarp kritikk av den politiske innblandingen av kirkene i Tyskland. Klöckner ber kirkene om å fokusere mer på pastoral omsorg for mennesker og å være mindre politisk aktive. Uttalelsene dine har utløst en debatt om viktigheten og grensene for politisk engasjement av kirker.

Medlemmet av Forbundsdagen og CDU-politikeren finner at kirken i økende grad oppfører seg som en ikke-statlig organisasjon ved å avgi uttalelser om aktuelle politiske spørsmål. Klöckner advarer om at kirkene kan være "utskiftbare" gjennom dette engasjementet og ikke lenger er i stand til å ta opp grunnleggende spørsmål om deres tro. Dette gjenspeiles i den omfattende debatten som ble initiert av kommentaren hennes. Kirkens representanter fra Bad Kreuznach -distriktet representerer derimot et annet perspektiv og understreker den nødvendige politiske stemmen til kirkene i dagens samfunn.

Politiske stemmer og motstand

Uttalelsene fra Klöckner finner både samtykke og motstand. Tilhengerne som Thorsten Frei (CDU) støtter sin posisjon og stiller spørsmål ved i hvilken grad kirkene skal være forpliktet til daglig politikk. Derimot uttrykker fremtredende politikere som Lars Castellucci (SPD) kritikk av Klöcners og understreker at det ikke er deres jobb å gi kirkene råd. Karl Lauterbach (SPD) og Britta Haßelmann (greener) har også lagt vekt på viktigheten av kirkens politiske stemme. Spesielt blir pave Francis død sett på som et tap av en viktig politisk stemme fra den katolske kirken, som alltid har tatt vare på bekymringene fra de fattige og svakeste bekymringene.

Armin Laschet (CDU) vekt på pave Francis 'engasjement for de sosiale spørsmålene i samfunnet hans og gjorde det klart at kirkens politiske og sosiale engasjement var sentralt i samfunnet. Annette Schavan (CDU) gikk til og med så langt for å beskrive kritikken av kirkens politiske rolle og understreket at kristendommen inneholdt et politisk element fra starten.

Historien til kirkens sosialpolitikk

For å bedre forstå den aktuelle debatten om kirkeres rolle i politikken, er det fornuftig å se på historien og tradisjonene. Den katolske kirken har historisk behandlet sosiale og politiske spørsmål. Dette startet ikke bare på 1800 -tallet med spørsmålet om arbeidere, men omfattet mange temaer som fattigdom, rikdom, slaveri, krig og fred. Gjennom århundrene har kirken alltid prøvd etisk ansvarlige levekår i et samfunn i endring.

Viktige dokumenter som den leksikoniske "Rerum Novarum" av pave Leo XIII. Fra 1891 illustrerer behovet for statlig sosial beskyttelse og viktigheten av sosiale bånd. Denne utviklende sosial læren til kirken viser at den ikke representerer stive posisjoner, men reagerer fleksibelt på de sosiale utfordringene.

Den katolske sosiale bevegelsen har gitt et avgjørende bidrag til utformingen av den politiske konteksten i Forbundsrepublikken Tyskland, spesielt gjennom organisasjoner som den katolske ansattes bevegelse (KAB). Selv om påvirkningen fra denne bevegelsen har gått ned de siste tiårene, er det fortsatt en sentral oppgave fra kirken å aktivt kommentere sosiale og politiske spørsmål.

Dagens diskusjon om kirkenes rolle viser hvor viktig det er at de bringer stemmen sin inn i sosiale og politiske debatter. Endelig kan sosiale og økonomiske forhold påvirke troens liv, selv om kirken påpeker at ikke hver løsning kan være disiplinær for sosiale problemer.