Kvinner i fengsel: Håp og utfordringer i Frankfurt!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Utforsk utfordringene og håpene til fengslede kvinner i Tyskland, inkludert mor-barn-hjem og rehabiliteringsprogrammer.

Erforschen Sie die Herausforderungen und Hoffnungen von inhaftierten Frauen in Deutschland, einschließlich Mutter-Kind-Heimen und rehabilitativen Programmen.
Utforsk utfordringene og håpene til fengslede kvinner i Tyskland, inkludert mor-barn-hjem og rehabiliteringsprogrammer.

Kvinner i fengsel: Håp og utfordringer i Frankfurt!

I Tyskland er rundt seks prosent av fangene kvinner, og mange av dem kjemper mot avhengighet eller har hatt traumatiske opplevelser. Et sted hvor disse historiene blir synlige er Frankfurt III Correctional Facility, det største kvinnefengselet i landet. Alle typer fengsel er tilgjengelig her, fra korte fengselsstraffer til livsvarig fengsel. Kriminalomsorgsbetjent Reetz understreker at bak hver kriminalmappe ligger det en individuell livshistorie, som ofte er preget av skjebneslag, som i saken om Lisa M., 33 år, som sitter i fengsel for bedrageri og tyveri og ikke har kunnet se sine tre døtre på årevis. Til tross for sine vanskelige omstendigheter trener Lisa på systemcatering i fengselet for å få perspektiv for tiden etter fengselet.

Eksemplet med Regine S., som ble fengslet for andre gang i en alder av 49 år, viser også hvor komplekse virkelighetene i livet for kvinner i dette fengselet er. Regine var narkoman, men har nå kommet seg gjennom abstinenser og håper på en ny sjanse i livet. For å tilby disse kvinnene et nytt perspektiv jobber et team på rundt 170 ansatte, inkludert sosialarbeidere og psykologer, tett med fangene. En av sosialarbeiderne, Marjorie Schol, støtter kvinner som har begått alvorlige voldsforbrytelser.

Mor-barn-hjemmet i Frankfurt JVA

Mor-barn-hjemmet i Frankfurt JVA bringer litt lys inn i den mørke verden bak murene, der mødre kan ta med seg små barn i fengsel. Dette anlegget er ett av ti i Tyskland som tar imot mødre som har begått forbrytelser med barna sine. På grunn av strenge opptaksvilkår – mors straff skal betales før barnet begynner på skolen og det skal ikke være et akutt avhengighetsproblem – bor i dag sju kvinner med ni barn i det lukkede mor-barn-hjemmet. Barnegruppen ved anlegget støtter barn mellom seks måneder og fem år og tilbyr et balansert utvalg av omsorg.

Mødrene skal forholde seg til institusjonens regler og har også rett til å skaffe seg opplæring eller kvalifikasjoner under soningen. Tanja R., som ble dømt til tre års fengsel for ran, forteller om sine opplevelser: "Jeg hadde et økonomisk press og var i en desperat situasjon da jeg var involvert i ranet. Broren min forsikret meg om at jeg ikke kom til å miste Anton, sønnen min, og det var derfor jeg kom tilbake fra Spania for å begynne straffen." Tanja er ventet løslatt neste år når sønnen Anton er fem år.

Høyt følelsesmessig stress

Diskusjonen om hvorvidt det er fornuftig å sende barn i fengsel med mødrene er kontroversiell både offentlig og internt. Men det eksisterende omsorgssystemet viser fremgang: Lærerne støtter mødre og barn med helseproblemer og bidrar til å forberede dem på integrering i samfunnet etter fengsel. Det er en hårfin balanse mellom lovkrav og den individuelle virkeligheten til de internerte som synliggjør utfordringene, frykten og håpene til disse kvinnene.

Dokumentaren om JVA Frankfurt III belyser følsomt skjebnene som forblir skjult bak stolpene. Utfordringene disse kvinnene møter er store, men gjennom støtte og initiativ er det alltid håp om en bedre fremtid. Historiene til kvinner som Lisa, Regine og Tanja fortsetter å bli fulgt av rettssystemet og sosialarbeidere for å muliggjøre reell forståelse og endring.

Rapporteringen fra ZDF og StadtLandKind tyder på at det også kan være rom for utfordringer og forhåp. I stedet for bare å se på handlingene, viser dette en person bak hver fengselsstraff som fortjener sjansen til endring.