Friedrich Ebert: En mester i Weimar-demokratiet feires!
1. juni 2025 markeres 100-årsdagen for Friedrich Eberts død. Walter Mühlhausens biografi kaster lys over Eberts rolle i Weimarrepublikken.

Friedrich Ebert: En mester i Weimar-demokratiet feires!
I dag, 1. juni 2025, minnes vi 100-årsjubileet for dødsfallet til Friedrich Ebert, en enestående skikkelse i tysk demokratisk historie. Ebert, den eneste demokratisk tenkende presidenten i Weimar-republikken, måtte gå en steinete vei og måtte overvinne fiendtlighet fra både venstre og høyre. Hans livshistorie og politiske karriere er nedtegnet i Walter Mühlhausens reviderte biografi, som ble utgitt i 2025 og første gang så dagens lys i 2006. Mühlhausen hadde ledende stillinger i selskapet i nesten fire tiår Reich President Friedrich Ebert Memorial Foundation ansatt.
Friedrich Ebert ble født i Heidelberg i 1871 som det syvende barnet til en skredder og var først salmaker før han begynte i det sosialdemokratiske partiet i 1889. Hans politiske oppgang begynte i 1900 da han ble lønnet tjenestemann. I 1913 overtok han formannskapet i SPD og spilte en avgjørende rolle i revolusjonen i 1918. I denne mest turbulente tiden i landet var han en del av «Folkets representanter» og foreslo avgjørende reformer for å stabilisere det unge demokratiet. Mühlhausen beskriver Ebert som en "pragmatist og reformist fiendtlig mot teori." Det var imidlertid bekymringer innen SPD for at presidenten ville få for mye makt.
Veien til å bli rikspresident
Fra 1919 til hans død i 1925 tjente Ebert som den første rikspresidenten i Weimar-republikken. Hans presidentskap var preget av utfordringer, ikke minst Versailles-traktaten, som han strategisk avviste som «uoppfyllelig, utålelig og uakseptabel», men likevel ble tvunget til å akseptere. I løpet av sin embetsperiode utstedte Ebert imponerende 136 nødregler for å kunne reagere raskt i krisetider. Likevel var han målet for en bakvaskelseskampanje fra antidemokratiske kretser som stilte spørsmål ved hans integritet.
Et spesielt smertefullt øyeblikk var en rettssak i Magdeburg som diskuterte oppførselen hans under en streik og førte til en politisk ærekrenkende dom. Selv etter hans død var ikke Ebert immun mot tilbakeslag: han ble først rehabilitert seks år etter hans død, noe som illustrerer kontroversene og spenningene i hans tid.
Innsikt i biografien
Den nye utgaven av Mühlhausens biografi dukker opp i tide til Eberts minne og inneholder et historiografisk forord og nye bilder. Med 1064 sider i innbundet omslag og en pris på 68,00 euro, representerer den ikke bare en omfattende biografi, men setter også nye vitenskapelige standarder basert på en dybdeanalyse av kilder. Mühlhausen belyser Eberts suksesser, prestasjoner, men også hans feil og feilvurderinger, samtidig som han legger inn hans personlighet i konteksten av en kriserammet republikk. Mühlhausen viser på imponerende vis truslene mot Weimar-demokratiet og Eberts utrettelige innsats for å forsvare det.
Friedrich Eberts arv merkes fortsatt i dag. Han så på seg selv som en representant for hele det tyske folket og brukte sine kreative muligheter til å stabilisere de unge og skjøre demokratiske strukturene. Hans livsverk og dagens minner om det inviterer oss til å reflektere over demokratiets vilkår og utfordringer – og vise at arbeidet med å forsvare demokratiske verdier aldri tar slutt.