Polen står overfor en avgjørelse: hvem blir den neste presidenten?

Polen står overfor en avgjørelse: hvem blir den neste presidenten?

I dag, 1. juni 2025, står Polen ved et avgjørende vendepunkt: en ny president vil bli valgt i et spennende omvalg. De siste meningsmålingene kåret den liberale kandidaten Rafal Trzaskowski og den høyrekonservative Karol Nawrocki til det høyeste embetet i staten. Høyt Sørtysk avis De to er praktisk talt knyttet sammen, noe som markerer valget som et retningsvalg for det dypt splittede Polen.

Trzaskowski, den liberale borgermesteren i Warszawa, sikret 31,3 % av stemmene i første runde, mens Nawrocki, en lite kjent historiker, fikk 29,5 % BBC rapportert. Over 67 % av velgerne deltok i første runde. I den endelige avgjørelsen støttes Trzaskowski av den pro-europeiske statsministeren Donald Tusk, mens Nawrocki har støtte fra det høyrekonservative PiS. En seier for Nawrocki kan gjøre det vanskeligere for Tusk å styre og til og med føre til tidlige valg.

Politiske utfordringer

Desillusjon over politikk skiller seg ut i valgkampen: Over 21 % av velgerne stemte på høyreekstreme kandidater i første runde. Dette kan bety at tilhengerne av de eliminerte høyreekstreme kandidatene i hovedsak vil støtte Nawrocki i omvalgsvalget. Han vakte gjentatte ganger oppsikt under valgkampen ved å advare om tap av polsk suverenitet fra EU. Hans støttespillere fra landlige områder ber om en tilbakevending til tradisjonelle verdier og mindre EU-innflytelse.

På den andre siden står Trzaskowski, som er sterkt engasjert i LHBT-rettigheter og først og fremst appellerer til urbane velgere. Hans politiske mål inkluderer blant annet liberalisering av abortlover og reformer i rettsvesenet. Men han fant også ut at støtten hans på meningsmålingene ikke svarte til forventningene, selv om han ble ansett som favoritten før valget.

Geopolitiske dimensjoner ved valget

Samtidig vil også presidentvalget være preget av den geopolitiske situasjonen. Polen har opplevd kontinuerlig utvikling som EU-medlem siden 2004 og planlegger å investere 4,7 % av sitt BNP i forsvar, spesielt i forbindelse med Ukraina-krigen. Under mottoet "Sikkerhet, Europa!" Landet fokuserer på militær og økonomisk sikkerhet i tillegg til å støtte Ukraina. Ukraina-krigen økte Polens militære betydning, ettersom den polske hæren har flere soldater enn Bundeswehr – totalt 206.000.

Nylig overtok Polen også formannskapet i Rådet for Den europeiske union, noe som også bidrar til dagens politiske dynamikk. Dette rådsformannskapet kommer i en vanskelig geopolitisk tid, preget av både den russiske angrepskrigen og situasjonen i Midtøsten. Statsminister Tusk planlegger en rekke arrangementer for å posisjonere Polen som en aktiv aktør i EU og fremme sin egen politiske agenda, samtidig som den sikrer medisinsk, energi og økonomisk sikkerhet i Europa. Federal Agency for Civic Education ser på dette formannskapet som en mulighet til på avgjørende måte å fremme EU-prosjekter innen forsvars- og migrasjonspolitikk.

I denne turbulente politiske konstellasjonen er det usikkert hvilken retning Polen vil ta. Avrenningen mellom Trzaskowski og Nawrocki vil ikke bare påvirke landets indre anliggender, men også få vidtrekkende konsekvenser for forholdet til Europa og utover. I dag vil velgernes stemmer avgjøre om Polen fortsetter å bevege seg i en proeuropeisk retning eller om nasjonalisme blir viktigere.