Polens asyllov i overgang: valgkamp, ​​reformer og maktspill!

Polens asyllov i overgang: valgkamp, ​​reformer og maktspill!

I Polen er det tegn til endring. Søndag 1. juni 2025 trådte nye innstramminger av asylloven i kraft, innført av regjeringen under Donald Tusk. Hovedfokus for disse endringene er å forhindre mulig misbruk av visum og å regulere tilgangen til arbeidsmarkedet strengere. Tusk understreker at Polen nå gjenvinner kontrollen over sine grenser. Migrasjon var et sentralt tema i presidentvalgkampen, hvor både Tusks konservative Civic Platform (PO) og opposisjonspartiet PiS kjempet intensivt med det. Disse lovendringene trer i kraft på selve dagen for presidentvalget, og skaper oppsikt og debatt. Valgdeltakelsen var betydelig høy frem til middag.

Linker til arrangementet: sørtyskere rapporterer i detalj om bakgrunnen. Dette valget handler om mye mer enn bare et presidentvalg, ettersom den nye presidenten vil ha en avgjørende innflytelse på evnen til Tusks koalisjon til å styre. Ytterligere spenninger kan oppstå fra det okkuperte kammeret for valgpåvirkning, som er fullstendig kontrollert av PiS. Dette reiser spørsmålet om PiS kan utfordre valget ved et knepent nederlag, noe som ikke er ubegrunnet – EU-domstolen har tross alt klassifisert dette kammeret som illegitimt.

Valgkamp og kontroversielle påstander

Valgkampen var preget av heftige debatter. I den første valgomgangen var det bare 60 000 stemmer mellom kandidatene Rafał Trzaskowski fra PO og Karol Nawrocki fra PiS. Trzaskowski støttes av regjeringen, men kampanjen hans står overfor påstander om utenlandsk valgfinansiering – nærmere bestemt et PR-byrå fra Wien er nevnt. Mens polske medier rapporterte om uoffisielle valgreklamer, fant det statlige cybersikkerhetsinstituttet Nask ut at de ikke offisielt var fra Trzaskovs kampanje. Disse påstandene kaster en skygge over valgets integritet og kan ha en betydelig innvirkning på stemningen til velgerne.

Spenningen inkluderer også anklagen om at disse flekkene bevisst ble produsert av tredjeparter for senere å inkriminere Trzaskowski. Borgerrettighetsorganisasjonen Akcja Demokracja nektet ansvaret, mens amerikanske lovgivere ba EU-kommisjonen undersøke den angivelig ulovlige valgreklamen. Det er uklart hvordan disse politiske bevegelsene vil påvirke stabiliteten til det polske demokratiet på lang sikt. I de siste valgene i Polen har det ikke vært noen tilfeller av dommere som har erklært et valg ugyldig, noe som kompliserer situasjonen ytterligere.

Fremtidsutsikter for PiS

PiS, som fikk nesten 44 prosent av stemmene ved det nylige parlamentsvalget og dermed ble den sterkeste kraften i Sejmen, er under press. Til tross for absolutt flertall i den viktigste delen av huset, har det mistet kontrollen i Senatet, noe som kan bremse lovarbeidet ytterligere. For å presse gjennom planene sine, kunne PiS stole på å få noen valgte senatorer på sin side. Et mulig tap av presidentvalget kan imidlertid endre maktbalansen i Polen på sikt. Det politiske landskapet er i stadig endring og rammene for reformer blir mer komplekse, spesielt ettersom opposisjonen vokser seg sterkere og EU er på vakt.

PiS vil prøve å fortsette sine reformer – inkludert å bygge en velferdsstat og transformere energisektoren. Men utfordringene kan ikke undervurderes: partiet kan få økonomiske vanskeligheter, spesielt hvis en økonomisk nedgang i EU også rammer Polen. Partiets tidligere suksesser og håndteringen av nye lovutkast vil være avgjørende for om det kan opprettholde tilliten til velgerne. Presset øker.

Situasjonen i Polen er spent og utvikler seg raskt. De kommende dagene kan vise vei og bety et dypt vendepunkt i polsk politikk. PiS skjebne avhenger av hvordan velgerne bestemmer seg og hvilke konsekvenser valget til syvende og sist får for hele regjeringens politikk.